1.1. Fondskapitalen er:

a: Næringsfond på kr. 1.000.000,. innbetalt av AS Salten Krafsamband i medhold av pkt 17 i Konsesjonsvilkårene for erverv av og regulering av Lomivassdraget i Fauske kommune opprettet ved Kongelig resolusjon av 11. jurn 1976.

b: Innbetaling av kr. 1.500.000,- til Næringsfond fra AS Salten Krafsamband i medhold av pkt. 3 i Konsesjonsvilkårene for erverv av eiendoms- og bruksrett i fall for utbygging av Sjønstå Kraftverk i Fauske kommune.

c: Fondskapitalen kan bare benyttes til lån, herunder ansvarlige lån og/eller avsettes til garantifond når det gis garanti for kommunale tiltak av næringsmessig, infrastrukturelI karakter i den grad garantiformålet er gyldig iht. kommunelovens § 51. jfr. § 3 i nærværende vedtekt.

1.2. Avkastninger:

a: Årlige konsesjonsavgifter som blir innbetalt av AS Salten Krafsamband i medhold av pkt. 3 og 17 i Konsesjonsvilkårene for hhv erverv og regulering av Lomivassdraget i Fauske kommune og konsesjonsvilkårene for erverv av eiendoms- og bruksrett i fall for utbygging av Sjønstå Kraftverk i Fauske og konsesjonsavgifter fra kraftverkene Daja, Fagerli og Sico.

b: Renter og annen avkastning av fondskapitalen.

c: Avkastningen kan benyttes til tilskudd og til ansvarlige lån.

Næringsfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til kommunale næringsmessige tiltak av infrastrukturell karakter. Hovedformålet med bruken av kraftfondsmidlene er å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og videreutvikling av eksisterende bedrifter innenfor alle næringer.

Prioriteringer gitt i kommunens strategisk næringsplan skal følges. Det samme skal prosjekter som bidrar til å bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom. Det kan ikke gis støtte til sanering av gjeld eller løpende drift av bedrifter og kommunen. Det skal i utgangspunktet ikke gis støtte til bedrifter som vil komme i sterk konkurranse til eksisterende bedrifter.

Eksempler på prosjekter som kan støttes:

a. KOMMNALT TILTAKSARBEID; f eks næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter.

b. GRUNNLAGSINVESTERINGER; f eks opprustning av kommunesentra, tilrettelegging av næringsarealer, infrastrukturtiltak for reiseliv, vannforsyning og trafkkaier.

c. BEDRIFTSUTVIKLING; f eks etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsundersøkelser, markedsføring og planlegging.

d. INVESTERINGER I BEDRIFTER; f eks utstyr/maskiner og bygninger ved oppstart og utvidelse av bedrifter.

3.1. Av fondskapitalen kan det gis lån/ansvarlige lån og garantier for kommunale fellestiltak av næringsmessig betydning; dog med den begrensning som følger av kommunelovens § 51, jfr Kommunal- og Arbeidsdepartementets forskrifter for kommunale garantistillelser.

3.2. Av avkastningen kan det også gis tilskudd og ansvarlige lån.

3.3. Midlene bør ikke benyttes til aksjetegning i private bedrifter. Slik aksjetegning kan likevel skje dersom prosjektet er av særlig betydning for næringsvirksutviklingen i kommunen. Slik aksjetegning kan i tilfelle ikke overstige 30 % av aksjekapitalen i vedkommende bedrift. Denne begrensningen gjelder ikke for utviklingsselskaper, utleiebygg o L som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter.

Samlet finansiering fra næringsfondet til private næringstiltak skal som hovedregel følge følgende normer:

4. l. Til bedriftsutvikling, jfr. § 2 c, kan det gis inntil 50 % av dokumenterte kostnader, dog med samme beløpsbegrensning som i pkt. 4.2. Egne lønnsutgifter skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget.

4.2. Til investeringer, jfr § 2 d, kan det gis inntil 30 % av det totale kapitalbehov for et prosjekt, for tiden begrenset oppad til kr. 400.000,- til et og samme formål i en og samme bedrift i en treårsperiode og til samme utgiftskategori. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner og ungdom, og ved nyetableringer kan det gis inntil 50 % finansiering av investeringer, med samme beløpsavgrensning som i foregående ledd.

4.3 For lån til private næringstiltak gjelder følgende:

a: Lånet sikres med tinglyst pant i fast eiendom.

b: Nedbetalingstiden kan maksimalt settes til 12 år, hvorav de 2 første år kan gjøres rente- og avdragsfrie.

c: Rentefoten fastsettes av formannskapet (fondsstyret)

Fra næringsfondet kan det i særlige tilfelle forskotteres beløp til større, kapitalkrevende tiltak som blir finansiert ved statlige tilskott. Vilkårene for slik forskottering er at tilskott av tilsvarende størrelse med tillegg av renter blir tilbaketransportert næringsfondet.

Bruken av næringsfondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtteområdet, jfr EØS-avtalens forpliktelser om å avstå fra å yte konkurransevridende statsstøtte til næringslivet i den grad støtte påvirker samhandelen mellom EØS-landene. Begrepet statsstøtte dekker her støtte gitt fra offentlige kilder enten disse er statlige, fylkeskommunale/SND eller kommunale

Kommunestyret har forvaltningsmyndigheten over fondet, herunder også garantifondet og er fondsstyre. Kommunestyret kan delegere sin forvaltningsmyndighet til formannskapet. Formannskapet kan delegere sin avgjørelsesmyndighet innenfor bestemte rammer til rådmannen.

Fondsmidlene plasseres på rentebærende konto slik at midlene er disponible til enhver tid. Innbetaling av renter og avdrag tilbakeføres næringsfondet.

Ansvaret for saksforberedelse til fondsstyret tilleggs næringssjefen. Under saksforberedelsen bør næringssjefen søke kontakt med fylkeskommunen og andre fagmiljøer i teknisk/økonomisk kompliserte saker.

Et mindretall (ett medlem) i fondsstyret kan kreve at vedtak om bruk eller ikke-bruk av fondets midler bringes inn for kommunestyret til endelig avgjørelse. Slikt krav (anke) må fremsettes i det møet vedtaket blir gjort og det må protokolleres.

Kommunelovens § 59 for så vidt angår lovlighetsklage, jfr. KAs rundskriv H-25/92 av L. juni 1993 og H-4/93, gjelder, likeså forvaltningslovens §§ 2 og 28, andre ledd for så vidt angår partsklage.

Det skal legges frem melding om fondets virksomhet for kommunestyret hvert år. Meldingens form og innold skal tilpasses de til enhver tid gjeldende anbefalinger/forskrfter som KA fastsetter.

Vedtektene kan endres etter vedtak i Fauske kommunestyre. Godkjenning av vedtekter og endring av disse trenger fylkesmannens godkjenning.

Etter Industrikonsesjonslovens § 2, tredje ledd nr. 13, sjette ledd og Vassdragsreguleringslovens § 11 nr. 2, andre ledd, kan kommunestyret påklage fylkesmannens avgjørelse etter nærmere regler fastsatt av Kommunal- og Arbeidsdepartementet.